Tiden flyr,en stund siden sist oppdatering nå!Grunnen til dette er at vi har hatt noen dager her nede som vi ikke har hatt internetttilgang.Ting tar TID før det blir reparert.Så går plutselig strømmen.De andre lo litt av meg da jeg viste frem maglighten jeg fikk til jul ved avreise.Men skal si vi har fått bruk for opp til flere ganger,når det først blir mørkt her nede blir det virkelig mørkt!

Organisasjonen har ulike prosjekter,skole,barnehjem,eldrehjem,dataundervisning,de har også et Turtleprosjekt. Vi var så heldige å fikk være med på dette en dag.
De har både dagpatrulje og nattpatrulje.På dagtid rydder de søppel fra stranden og holder turistene unna siden denne stranden er fredet. Det er på natten det meste skjer.Da patrulerer man oh ser om noe skjer i de forskjellige "nestene".Skilpaddene kommer opp på stranden og legger egg,deretter dekker de med sand.De frivillige setter opp gjerder for at ikke dyr skal komme og spise eggene.Det variere veldig på tiden det tar før klekkingen skjer,men vi ble fortalt at vi hadde store sjangser for å se klekkingen skje.
Vi pakket sekken med litt proviant og tok med oss soveposen og puten under armen.Jeepen kjørte avgårde med tre spente jenter.Stranden ligger et stykke vekk fra campen.Tut og kjør med høy lokalmusikk og svingete veier kom vi endelig frem til en øde strand hvor vi knapt kunne se hvor vi satt foten.
Vi fant oss til rette nede på stranden og ble med på første patrulje.Vi ble vist og forklart hvordan man jobbet.Så krabbet vi godt ned i soveposen etter å ha sauset oss inn med myggspray og var klare for en overnatting under åpen himmel.
Det var deilig med stillheten,kun bølgeskvulpet som kom mot oss og en himmel full av stjerner.
Falt vel aldri inn i dyp søvn,lå litt på anken med tanke på ulike dyr som kunne komme på besøk.De skulle vekke oss om det skjedde noe klekking.Men desverre fikk vi ikke dette med oss,men det var en kjempe fin og spennende opplevelse=)






Det er nok av festligheter her nede!Her om dagen hadde vi avslutningsfest for mange av de frivillige her.Da dro vi inn til en testaurant inne i Colva hvor det var karaokekveld.Det var en sosial,hyggelig og underholdende kveld.Jeg endte selv opp med mikrofonen i hånden,..big wheels keep on turning Proud Mary....Da savnet jeg Carro ved min side =)))

Hver dag får vi gratis transport inn til Colva.Den har vi benyttet oss av støtt og stadig.Da blir det fort litt shopping,kafe/restaurantbesøk osv.De har tre Jeeper til disposisjon men som nevt tidligere er de rimelig dårlig med organisering og planlegging. Da vi ble hentet en dag kom de med en bil og vi var 15 tykker som skulle tilbake til campen. Trafikksikkerhet, bilbelte og antall personer i en bil virker det ikke så nøye med her nede.




To helger på rad har vi tatt turen til Baga.


Dette var leiligheten vi leide en av helgene.
Hit kommer flesteparten av charterturistene i Goa. Her har det mye av det indiske gått tapt for hoteller, butikker, og restauranter i internasjonal stil og med et tilbud som minner mer om turiststeder hvor som helst i verden. Nede på stranden er det et stort utvalg av treskjulrestauranter som må rives hver vår for å bygge opp igjen hver høst. Grunnen er at det er et strandvern i Goa, som forbyr bygging av permanente hus rett ved stranden. Men av og til kommer India på besøk i form av en ku som tusler omkring solsengene på stranden. På grunn av et populært tursiststed er selgerne på stranden mer intense. Å lukke øynene og prøve å sove, fant jeg fort ut at jeg kunne glemme. Selv når man overser dem, og later som man sover, kommer de å priker på deg for å få oppmerksomhet. Etter en del timer på stranden bli tålmodigheten satt på prøve opp til fler ganger. Alt for en hver smak kan man få kjøpt på stranden, frukt, smykker, vesker, massage +++. "Really good quality!", "My best friend", "Special price for you" er slagere.
Jeg gikk til anskaffelse av en flytemadrass, før vi dro tilbake gjorde jeg litt business med en av selgerne på stranden. Jeg byttet den inn mot to kjeder, og var fornøyd med handlen, noe de også var :)


Det er mange som går rundt å tigger på stranden. Det er som oftest barn og funksjonshemmede. De strekker hånden frem og prøver å tigge til seg noen få rupi av turistene. India er et fargerikt og flott land på en side, men på an annen er er det skittent og søplete og byr på mange vonde lukteopplevelser. Det er mye fattigdom og slum her i Goa, man lærer virkelig å sette pris på det en har hjemme. Helgen som var tok vi en jentetur og koste oss med shopping, strandliv, massage og litt uteliv :) 70 NOK for halvannen time massage, skal man ikke klage på :)
Baga er også kjent for Saturday night marked, og det var helt enormt! Det var et stort folkehav som møtte oss når vi gikk igjennom metalldetektoren ved innganen. Vi så nok rimelig forvirret der vi stod og lurte på hvor vi skulle starte shoppingrunden. Det var matservering og livemusikk. Vi fikk brukt en del penger og kofferten er snart full.
Vi har en fast taxisjåfør som bringer oss sikkert og trygt frem til våre utflukter. Han har bestandig mye på hjertet og skrvla går jevnt, noen ganger virker det som at han glemmer å gasse for fort går det ikke. Det er slik at taxisjåførene får "points", om de stopper i en "expensive" shop med turister. Etter et visst antall "points", får sjåføren ulike goder. På vei tilbake fra Baga, stoppet vi innom to slike shopper, for å hjelpe vår sjåfør. Istedet for å bruke en time som er normalt, brukte vi nærmere to timer tilbake til camp. Disse shoppene ligger høyere pris, og her får du kjøpt alt fra trefiguerer til silke og kashmir. Det er gratis å kikke.

På jobb legger vi opp løpet selv, med ulike aktiviteter, leker og undervisning. Selv med god planlegging fra vår side er dagene veldig varierende. Vi prøver oss frem i ulike ting, men det er ikke alltid barna er like konsentrerte. Språk og kommunikasjonsproblemer er noe vi støter på gjennom hele arbeidsdagen. De små barna vi jobber med kan lite engelsk, og læreren som fungerer som en tolk for oss, er lite til stedet. Da er det bare å finne frem den kreative siden i oss, og finne alternative metoder. Noen dager blir det ikke mye tid på undervisning. Tirsdager deler vi ut tomflasker, som vi har samlet på campen. Dette pga at barna tjener noen rupi på det. Det skal være en hjelp slik at barna ikke skal gå på stranden å tigge, men istedet komme på skolen. Andre dager kan det være få barn på skolen, dette fordi det har kommet mye fisk og barna må hjelpe å rense og forbrede salg av fisk. Ukens bilde!!
Tjener til livets opphold

Nå har vi vært i India snart i en måned.Kulturforskjellene blir man vel aldri vant til men vi har lært utrolig mye og hver dag byr på nye opplevelser og inntrykk!

26.januar feiret vi republic day,uavhengighetsdagen. Alle frivillige,de som jobber for organisasjonen og søsken og barna på stedet vi jobber feiret dagen sammen nede på stranden.
Vi pyntet skolen med ballonger,blomster og flagg.Vi hadde forberedt ulike leker og aktiviteter og barna hadde øvet seg på noen sanger de skulle fremføre.Det var en dag fylt med godt humør,sang,aktivitet og søtsaker.





Torsdag arrangerte vi lunsj til barna på campen.Vi ble fortalt at vi skulle få være med å forberede lunsjen på kjøkkenet.Men da vi møtte opp var planene forandret,så det ble ikke noe matlaging for oss.Det skjer stadig her nede.Vil vel ikke si at de er veldig gode på planlegging og organisering! Barna skulle bli hentet kl.10.00,vi satt og ventet og ventet og endelig etter 2 timer kom de endelig.Barna var så glade og kom løpende mot oss.Vi spiste lunsj og is og koset oss noen timer på campen før de ble kjørt tilbake til stranden.Det var så fint å se dem i en annen setting,det lyset av dem hvor glade de var.




Vi jobber fortsatt på samme sted og trenger ikke skifte prosjekt.De har revet noen av husene men det var de som var ulovlig bygd,og vi fortsetter som vanlig.
Arbeidsdagene går virkelig fort og vi trives virkelig.Neste uke skal vi begynne å legge opp vårt egent opplegg som er rettet mot oppgaven vår.Ser og høres ut som vi har mye fritid og er mer på ferie enn på jobb men bare det og være her,oppleve,snakke med lokalbefolkningen gir oss mye erfaringer,inntrykk og informasjon som er verdt å ta med seg =)

Lokalbussen her er en opplevelse i seg selv.Det er ingen faste buss stopp her,her må man bare strekke ut armen langs vegen.Vi var en gjeng som skulle avgårde og bussen var rimelig full allerede da den stoppet for oss.Vi trodde aldri vi kom til å få plass,men mannen som jobbet på bussen fikk pakket sammen passasjerene så vi stod som sild i tønne.Det var trangt,varmt,nært,mange lokale som tittet nyskjerrig som vi skulle komet fra en annen planet og HØY indisk musikk.På bussen var det skrevet på veggen at det er 11 ståplasser men på denne turen var det hvertfall 30 stående pluss alle de sittende,og bussen er av størrelse som den gamle "Labbetussbussen".Turen tok ca-20 min og da vi kom frem til bussholdeplassen i Margo kom vi til en helt ny atmosfære enn det vi har blitt vant med i Colva og Majorda.Det var ikke mange turister å se,vill trafikk,mange hjemmeløse og tiggere og mye søppel.
Vi ble fortalt i ettertid at man drar ikke dit uten at man vet hvor man skal,store forhold =)


Helgen var meget opplevelsesrik!
Lørdagen ble vi hentet av vår faste taxisjåfør,Josef,tidlig på morgnen.
Turen gikk først til the waterfalls.Etter en halvannen times kjøring møtte vi et torg fult av Jeeper og et myldrende folkeliv.Da var det bare å få leid seg en Jeep og avgårde bar det!
Sjåføren var en tynn liten inder som såvidt så over rattet og vår guide var en trivelig og ivrig kar som hadde mye på hjertet.
Humpetitten humpetitten teia....og innover i jungelen bar det

.
Bilturen var vell ikke å anbefale for de som blir fort bilssyke.Smale,svingete og steinete veier som slynget seg innover i en mektig natur!Vi stoppet underveis og ble vist forskjellige atteraksjoner,dyreliv,planteliv og fossefall.


For å komme opp til fossefallet måtte vi gå 10 min.På vegen opp ditt fikk vi mange nye venner.Det var fult av apekatter som nyskjerrig hoppet fra tre til tre og håpet på å få noe å spise av forbipasserende.Bananer og nøtter hadde vi med oss og det tok ikke lange tiden før de spiste av hånden vår.Såååå søte!!!
Varmt var det så vi så virkelig frem til et bad i fossefallet.Kaldt men oppfriskende!
Da vi var ute i vannet,merket vi at det var noe som tok oppmerksomheten til de rundt oss,folk pekte og tittet nyskjerrig.


Guiden vår ropte til oss at det var en slange i vannet,han prøvde å bero oss med at den ikke var giftig.Kunne vell tatt rekorden i 100 meter bryst i Porsgrunnshallen da jeg satte kursen rimelig kjapt inn mot land!
Timene gikk fort og vi hadde en suuuper fin tur!

Så satt vi snuten tilbake til vår sjåfør som skulle ta oss videre til krydder plantasjen.Vi ble godt tatt i mot.Vi fikk hver vår blomsterkrans rundt halsen og en rød prikk i pannen,bindi.
Fikk så en nydelig lunsj og etter maten fikk vi smake på chasunøtt feni.Litt i sterkeste laget for meg men sikkert godt ved en sterk forkjølelse.
Så tok guiden vår oss rundt og fortalte om de ulike krydderne og viste hvordan de vokste,det var veldig artig og interessant.

Før vi dro tilbake til campen stoppet vi et sted hvor vi kunne ri på elefanter.Elefanten stod klar og pyntet til å ta oss med på en tur.Det er STORE dyr!Var ikke mye høy i hatten da jeg skulle stige på,det var høyt ned.Etter en 15 minutters tid var det godt og trygt å komme ned på jorden igjen=)




Ukens bilde!!
Mange varme klemmer fra varmen ;)

Nok en uke er gått,dagene går veldig fort her nede!
Det kom en ny gruppe med frivillige denne uken.Nå er vi vell rundt 60 frivillige her.En kveld hadde vi "bli kjent fest".Vi dannet en stor sirkel med stoler og lekte "I packed my bag with.."Leken gikk ut på at en skulle reise seg å si navnet sitt,deretter skulle nestemann reise seg og si navnet til den vedsiden av seg og sitt egent og slik fortsatte det til vi hadde kommet rundt hele sirkelen.Gjett hvem som var sistemann i sirkelen,jo det var nettopp meg.Hadde vell litt problemer med å huske alle navnene men gikk overraskende bra!
Etterpå fyret de opp musikken i en av bilene til campen og da var det tid for "stolleken".Så fikk vi servert mat og hygget oss videre utover kvelden.


Campen vår er rene byggeplassen nå.De har utvidet campen med flere rom.Arbeidstiden er ikke som hjemme,her jobber de natt og dag til de er ferdige.Det er MYE tungvindt arbeid her,ikke at jeg er noe ekspert på dette området men det er ikke rart at ting tar tid!
I tillegg til arbeiderenes tunge fysiske arbeid og arbeidsforhold i denne varmen har de to "sjefer" som sitter å følger med og de gjør det de skal og ikke somler.En av dem er en gammel inder med kulemage som sitter pal på en stol og lener seg tilbake med hendene godt plassert på magen,et smil skal du lete lenge etter.
Arbeidsmåtene her nede er virkelig skrudd mange mange år bak i tid.På venstre side er rommet vårt,er ikke rart det blir dårlig søvn til tider =)


Mandag var vi på plass på jobb igjen.Når barna ser bilen vår kommer de løpende mot oss og vinker og roper "God morning" God morning".De klemmer,holder oss i handa og er veldig kontaktsøkende.Vi starter alltid dagen med å synge nasjonalsangen på hindi.Da stiller alle barna seg opp i rekker etter høyde og synger av full hals.Jeg prøver å fange opp noen nye ord hver dag men tror ikke jeg kommer i havn ved å lære meg hele sangen i løpet av oppholdet her nede.
Deretter fortsetter vi med rim og sanger på engelsk som omhandler alfabetet,farger,dyr osv.
De får også en oppgave av læreren hver dag hvor de skal reise seg opp og for eksempel si på engelsk hvilke farger de har på klærne,hva de heter,hvor mange søsken de har osv.
Så deler vi barna inn i grupper etter alder og kognitivt nivå.
Klasserommet er ikke større enn 15 kvadratmeter og med varierende antall barn men som oftest 15 eller mer sier det seg selv at det blir liten plass til konsentrasjon.
Vi har disse ukene vært på gruppen med de minste barna ,alderen 2-5år.
For å få litt plass til utfoldelse og lek tar vi dem med ut på stranden og finner en skygge under en palme og underviser og leker med dem.Hørtes ut som en grei arbeidplass det!?...




















Men slutten på denne uken ble litt annerledes og uventet,vi fikk en trist beskjed på jobb!Vi merket at det var noe galt da vi kom på morningen.Foreldrene til barna fløy rundt nede på stranden og snakket med hverandre,de så veldig alvorlig ut uten at vi skjønte hva de snakket om.Mange av barna så triste ut og noen sa til oss at de skulle flytte.
Læreren på skolen forklarte oss at familiene hadde fått beskjed av politiet om at de måtte pakke ut tingene sine og flytte for husene skulle bli revet.Husene er ulovlige og de ønsker å rydde stranden og gjøre den tilgjelgelig for turister,som det ikke er nok plass for dem?!



Det ble en litt ampurtert dag men vi tok med barna ned og badet med dem mens foreldrene pakket ut tingene sine.Vi gav dem lunsj,tok farvell og dro tilbake til campen.
På vei tilbake til campen var det mutters stille i bilen,alle skjønnte alvoret og var preget.Organisasjonen vi jobber for skulle finne mer ut om saken og eventuelt må vi skifte prosjekt om det blir alvor med rivningen.Det var en vansklig dag og vondt å se og høre dette!






Ukens bilde!!

Baywatch i solnedgang=)

I helgen dro vi til Palolem som ligger en times kjøring sørover.På veien dit passerte vi frodige rismarker,små landsbyer,hus i alle kunstens farger,damer som satt og solgte grønnsaker fra avlingen sin og kvinner som bar fat/krukker på hodet,litt av en balansekunst!

Det sies at Palolem har en av de fineste strendene i sør og det er det nærmeste man kan komme en Thailandsk paradisstrand.Lange kritthvite strender omringet av kokospalmer,barer/resturanter langs strandlinjen og en rolig og avslappende atmosfære.Stedet bærer et preg av hippitiden.

Vi leide oss en liten strandhytte med provisorisk og enkel standar.Vi hadde en overnatting og batalte ikke mer enn 30kr hver,billig!

Dagene gikk til avslappning og opparbeiding av tan,mens på kvelden unnet vi oss noen paraplydrinker.Deilig å sitte nede på stranden,sand mellom tærne,god musikk,bølgeskvulp og se alle lysene i forskjellig farger som pyntes opp alle resturantene bortover langs stranden og ikke minst hyppig rakettoppskytning.

På kvelden dro vi på headphone-party som er veldig populært.Kreativt og noe underlig! Alle fikk hvert sitt headphonesett,det var tre forskjellige kanaler man kunne velge mellom.Rødt,grønt og blått lys slik at vi kunne se hva de andre rundt oss hørte på.Det var tre forskjellige djèr som stod og mikset musikken.Det gikk for det meste i trancemusikk og kanskje ikke helt min favorittsjanger for en hel kveld men dog en artig opplevelse.Jeg følte meg litt handicapet og det ble litt asosialt da det ble litt vansklig å kommunisere med hverandre.Når jeg tok av meg headphone-settet fikk jeg meg en liten latter.Alle gikk rundt i sin egen verden og danset og sang.
Kanskje dette kunne vært noe å innført hjemme også når naboer klager over støyende musikk og bråk fra utestedene?...
Har hatt en super helg og er opplagt og klar for en ny innholdsrik jobbuke ;)......

En liten oppdatering fra Goa!

Det var tre spente studentinner som møttes på gardemoen 4.januar og var klare for avreise til det store utenland.Hadde vell ikke gått opp for noen av oss at vi skulle ha et praksisopphold på 3mnd i India. Vi hadde mer følelsen av at vi skulle forlate kalde Norge for å ha ferie i varmere strøk =)
Reiserute--> Gardemoen-->London-->Mumbai-->Goa.
Reisen bød ikke på store problemer og vi hadde god tid mellom hver flygning.

Det var tre slitne jenter som ankom flyplassen i Goa 06.00,lokal tid. Allerede da viste det 23 grader på temperaturmåleren.
Det som møtte oss var et yrende folkeliv og mange innpåslitene innfødte som skulle få oss til å praie taxi og trille bagasjen vår.
Vi kikket iherdig etter plakaten det skulle stå Idex på og mannen som skulle hente oss.Omsider kom det ruslende en kar som bar plakaten Idex. No stress, Indian time!
Med bilen overfylt med bagasje satt vi snuten mot campus,Majorda.
Marte og Kathrine satt seg bak mens jeg fikk plass foran med sjåføren,og skravla gikk =)
Skulle tro sjåføren hadde stjålet både bil og bensin,hu hei og det gikk!
Rattet var på "feil" side,vi kjørte på "feil" side,gass,bråbrems,kuer,villsvin,hunder,sykklister og mennesker midt i veien.Måtte kjøre sikksakk.
Best å være en våken sjåfør og ha et snev av sans for rallykjøring.
Bilturen ga mange inntrykk og lukteopplevelser.Det luktet brent med en blanding av søppel.
Det overrasket meg hvor frodig det var,jule og nyttårspynten som dekorerte de små koselige husene med lys i alle tenklige farger,spriken mellom fattig og rik,alle de provisoriske løsningene av hus og markeder,slakteri på åpen gate,skolebarna som stod å ventet på bussen,de smale veiene som førte ut mot stranden,palmene som vaiet i vinden og ikke minst dyrelivet.

Standaren på campusen her er av rimelig enkel standar.Rommet vårt er på ca.15-20 kvadratmeter.Køyesenger med madrasser flate som pannekaker,et par hyller,maur på gulvet,hull i veggen og kald dusj.Vi har også fått et par romkamerater som kommer til tid og annen,firfisle,edderkopper og små marklignende bugs i avløpet på badet.Så ja jeg får jobbet med min hysteri for småkryp.

Maten her er noe ensformig og jeg begynner allerede å bli lei den.Det føles som vi går på en vegitardiett.Frokosten består av;banan og pannekake.Lunsj består av;ris,poteter,pannekaker og litt frukt.Middagen består også av;ris,poteter, med forskjellig spicy krydder og salat.Jammi!!.
Kan innrømme at det har blitt noen middager på resturanter og det er nyyyydelig mat.For mat og drikke til alle tre betaler vi under 170 kr.

Vi har fått omvisning på de ulike prosjektene her nede.Vi ble tatt med opp til slummen.der går arbeidet til de frivillige ut på å lære bort basis engelsk.Velkomsten var super,barna møtte oss med smil og noen engelske lærte gloser/fraser."Give me five" var populør,men de syntes det var gøy ved å spøke ved å trekke til seg handa igjen.
Videre gikk turen til et old age home.Her bodde menn og kvinner separat.Det var provisoriske løsninger men de virket veldig fornøyd. Her gikk arbeidet ut på ulike aktiviteter som brettspill og kortspill.
Til slutt dro vi til slummen på stranden.Det er et tilbud til til barna av fiskerne som er innflyttere til Goa.De lever i små stråhytter nede på stranden.Det er 22 familier som bor der.Vi ble bedt inn til en familie,det var et trangt,mørkt og røykfylt rom,osen av åpen ild stod ut inngangsdøren.Moren ba oss sette oss ned.Hun ville vise oss noe.Hun tok frem mange duppeditter hun ville selge til oss,men vi takket høffelig nei.De har svært lite men overlever på den fisken de fanger og selger.
Av og til er det få barn på skolen,grunnen til det er at de må hjelpe foreldrene med å rense,gjøre i stand og selge fisken.Barna som er på denne skolen er i alderen 3-16 år. Ingen av barna vet sin eksakte alder men læreren har satt en ca. alder.
Arbeidet her går på basis engelsk, matte og lek. Noen av barna er flinkere enn de andre i engelsk, så hvis det byr på komminikasjonproblemer har vi med oss en lærer som snakker hindi.
Det er på denne skolen vi kommer til å jobbe mest.
Vi har allerede på denne korte tiden fått god kontakt med barna og trives utrolig godt!

Det har også blitt litt tid til strandliv. Lange krittvite strender og palmer så langt øye kan se.Det ligger også mange koselige resturanter og barer langs strandlinjen.Koser oss glugg i hjel da vi ligger på hver vår solseng og nyter varmen og kobler av etter jobb.
Det er heller ikke mange turister på denne tiden så vi koser oss max!
Det kryr av selgere her som vil selge oss klær og smykker,menn som sykler rundt og selger is og peanutter,billig massage og mange vannsporter å velge mellom.

Har vært liten tid til internett så langt men skal prøve å komme meg inn å oppdatere oppholdet underveis=)
Mange varme klemmer fra India!

Nå nærmer det seg avreise og jeg holder på med siste justering på kofferten før mamma og brodern kjører meg inn til Gardemoen.