lørdag 23. januar 2010

Nok en uke er gått,dagene går veldig fort her nede!
Det kom en ny gruppe med frivillige denne uken.Nå er vi vell rundt 60 frivillige her.En kveld hadde vi "bli kjent fest".Vi dannet en stor sirkel med stoler og lekte "I packed my bag with.."Leken gikk ut på at en skulle reise seg å si navnet sitt,deretter skulle nestemann reise seg og si navnet til den vedsiden av seg og sitt egent og slik fortsatte det til vi hadde kommet rundt hele sirkelen.Gjett hvem som var sistemann i sirkelen,jo det var nettopp meg.Hadde vell litt problemer med å huske alle navnene men gikk overraskende bra!
Etterpå fyret de opp musikken i en av bilene til campen og da var det tid for "stolleken".Så fikk vi servert mat og hygget oss videre utover kvelden.


Campen vår er rene byggeplassen nå.De har utvidet campen med flere rom.Arbeidstiden er ikke som hjemme,her jobber de natt og dag til de er ferdige.Det er MYE tungvindt arbeid her,ikke at jeg er noe ekspert på dette området men det er ikke rart at ting tar tid!
I tillegg til arbeiderenes tunge fysiske arbeid og arbeidsforhold i denne varmen har de to "sjefer" som sitter å følger med og de gjør det de skal og ikke somler.En av dem er en gammel inder med kulemage som sitter pal på en stol og lener seg tilbake med hendene godt plassert på magen,et smil skal du lete lenge etter.
Arbeidsmåtene her nede er virkelig skrudd mange mange år bak i tid.På venstre side er rommet vårt,er ikke rart det blir dårlig søvn til tider =)


Mandag var vi på plass på jobb igjen.Når barna ser bilen vår kommer de løpende mot oss og vinker og roper "God morning" God morning".De klemmer,holder oss i handa og er veldig kontaktsøkende.Vi starter alltid dagen med å synge nasjonalsangen på hindi.Da stiller alle barna seg opp i rekker etter høyde og synger av full hals.Jeg prøver å fange opp noen nye ord hver dag men tror ikke jeg kommer i havn ved å lære meg hele sangen i løpet av oppholdet her nede.
Deretter fortsetter vi med rim og sanger på engelsk som omhandler alfabetet,farger,dyr osv.
De får også en oppgave av læreren hver dag hvor de skal reise seg opp og for eksempel si på engelsk hvilke farger de har på klærne,hva de heter,hvor mange søsken de har osv.
Så deler vi barna inn i grupper etter alder og kognitivt nivå.
Klasserommet er ikke større enn 15 kvadratmeter og med varierende antall barn men som oftest 15 eller mer sier det seg selv at det blir liten plass til konsentrasjon.
Vi har disse ukene vært på gruppen med de minste barna ,alderen 2-5år.
For å få litt plass til utfoldelse og lek tar vi dem med ut på stranden og finner en skygge under en palme og underviser og leker med dem.Hørtes ut som en grei arbeidplass det!?...




















Men slutten på denne uken ble litt annerledes og uventet,vi fikk en trist beskjed på jobb!Vi merket at det var noe galt da vi kom på morningen.Foreldrene til barna fløy rundt nede på stranden og snakket med hverandre,de så veldig alvorlig ut uten at vi skjønte hva de snakket om.Mange av barna så triste ut og noen sa til oss at de skulle flytte.
Læreren på skolen forklarte oss at familiene hadde fått beskjed av politiet om at de måtte pakke ut tingene sine og flytte for husene skulle bli revet.Husene er ulovlige og de ønsker å rydde stranden og gjøre den tilgjelgelig for turister,som det ikke er nok plass for dem?!



Det ble en litt ampurtert dag men vi tok med barna ned og badet med dem mens foreldrene pakket ut tingene sine.Vi gav dem lunsj,tok farvell og dro tilbake til campen.
På vei tilbake til campen var det mutters stille i bilen,alle skjønnte alvoret og var preget.Organisasjonen vi jobber for skulle finne mer ut om saken og eventuelt må vi skifte prosjekt om det blir alvor med rivningen.Det var en vansklig dag og vondt å se og høre dette!






Ukens bilde!!

Baywatch i solnedgang=)

mandag 18. januar 2010


I helgen dro vi til Palolem som ligger en times kjøring sørover.På veien dit passerte vi frodige rismarker,små landsbyer,hus i alle kunstens farger,damer som satt og solgte grønnsaker fra avlingen sin og kvinner som bar fat/krukker på hodet,litt av en balansekunst!
Det sies at Palolem har en av de fineste strendene i sør og det er det nærmeste man kan komme en Thailandsk paradisstrand.Lange kritthvite strender omringet av kokospalmer,barer/resturanter langs strandlinjen og en rolig og avslappende atmosfære.Stedet bærer et preg av hippitiden.
Vi leide oss en liten strandhytte med provisorisk og enkel standar.Vi hadde en overnatting og batalte ikke mer enn 30kr hver,billig!



Dagene gikk til avslappning og opparbeiding av tan,mens på kvelden unnet vi oss noen paraplydrinker.Deilig å sitte nede på stranden,sand mellom tærne,god musikk,bølgeskvulp og se alle lysene i forskjellig farger som pyntes opp alle resturantene bortover langs stranden og ikke minst hyppig rakettoppskytning.
På kvelden dro vi på headphone-party som er veldig populært.Kreativt og noe underlig! Alle fikk hvert sitt headphonesett,det var tre forskjellige kanaler man kunne velge mellom.Rødt,grønt og blått lys slik at vi kunne se hva de andre rundt oss hørte på.Det var tre forskjellige djèr som stod og mikset musikken.Det gikk for det meste i trancemusikk og kanskje ikke helt min favorittsjanger for en hel kveld men dog en artig opplevelse.Jeg følte meg litt handicapet og det ble litt asosialt da det ble litt vansklig å kommunisere med hverandre.Når jeg tok av meg headphone-settet fikk jeg meg en liten latter.Alle gikk rundt i sin egen verden og danset og sang.
Kanskje dette kunne vært noe å innført hjemme også når naboer klager over støyende musikk og bråk fra utestedene?...
Har hatt en super helg og er opplagt og klar for en ny innholdsrik jobbuke ;)......

torsdag 14. januar 2010

En liten oppdatering fra Goa!

Det var tre spente studentinner som møttes på gardemoen 4.januar og var klare for avreise til det store utenland.Hadde vell ikke gått opp for noen av oss at vi skulle ha et praksisopphold på 3mnd i India. Vi hadde mer følelsen av at vi skulle forlate kalde Norge for å ha ferie i varmere strøk =)
Reiserute--> Gardemoen-->London-->Mumbai-->Goa.
Reisen bød ikke på store problemer og vi hadde god tid mellom hver flygning.

Det var tre slitne jenter som ankom flyplassen i Goa 06.00,lokal tid. Allerede da viste det 23 grader på temperaturmåleren.
Det som møtte oss var et yrende folkeliv og mange innpåslitene innfødte som skulle få oss til å praie taxi og trille bagasjen vår.
Vi kikket iherdig etter plakaten det skulle stå Idex på og mannen som skulle hente oss.Omsider kom det ruslende en kar som bar plakaten Idex. No stress, Indian time!
Med bilen overfylt med bagasje satt vi snuten mot campus,Majorda.
Marte og Kathrine satt seg bak mens jeg fikk plass foran med sjåføren,og skravla gikk =)
Skulle tro sjåføren hadde stjålet både bil og bensin,hu hei og det gikk!
Rattet var på "feil" side,vi kjørte på "feil" side,gass,bråbrems,kuer,villsvin,hunder,sykklister og mennesker midt i veien.Måtte kjøre sikksakk.
Best å være en våken sjåfør og ha et snev av sans for rallykjøring.
Bilturen ga mange inntrykk og lukteopplevelser.Det luktet brent med en blanding av søppel.
Det overrasket meg hvor frodig det var,jule og nyttårspynten som dekorerte de små koselige husene med lys i alle tenklige farger,spriken mellom fattig og rik,alle de provisoriske løsningene av hus og markeder,slakteri på åpen gate,skolebarna som stod å ventet på bussen,de smale veiene som førte ut mot stranden,palmene som vaiet i vinden og ikke minst dyrelivet.

Standaren på campusen her er av rimelig enkel standar.Rommet vårt er på ca.15-20 kvadratmeter.Køyesenger med madrasser flate som pannekaker,et par hyller,maur på gulvet,hull i veggen og kald dusj.Vi har også fått et par romkamerater som kommer til tid og annen,firfisle,edderkopper og små marklignende bugs i avløpet på badet.Så ja jeg får jobbet med min hysteri for småkryp.

Maten her er noe ensformig og jeg begynner allerede å bli lei den.Det føles som vi går på en vegitardiett.Frokosten består av;banan og pannekake.Lunsj består av;ris,poteter,pannekaker og litt frukt.Middagen består også av;ris,poteter, med forskjellig spicy krydder og salat.Jammi!!.
Kan innrømme at det har blitt noen middager på resturanter og det er nyyyydelig mat.For mat og drikke til alle tre betaler vi under 170 kr.

Vi har fått omvisning på de ulike prosjektene her nede.Vi ble tatt med opp til slummen.der går arbeidet til de frivillige ut på å lære bort basis engelsk.Velkomsten var super,barna møtte oss med smil og noen engelske lærte gloser/fraser."Give me five" var populør,men de syntes det var gøy ved å spøke ved å trekke til seg handa igjen.
Videre gikk turen til et old age home.Her bodde menn og kvinner separat.Det var provisoriske løsninger men de virket veldig fornøyd. Her gikk arbeidet ut på ulike aktiviteter som brettspill og kortspill.
Til slutt dro vi til slummen på stranden.Det er et tilbud til til barna av fiskerne som er innflyttere til Goa.De lever i små stråhytter nede på stranden.Det er 22 familier som bor der.Vi ble bedt inn til en familie,det var et trangt,mørkt og røykfylt rom,osen av åpen ild stod ut inngangsdøren.Moren ba oss sette oss ned.Hun ville vise oss noe.Hun tok frem mange duppeditter hun ville selge til oss,men vi takket høffelig nei.De har svært lite men overlever på den fisken de fanger og selger.
Av og til er det få barn på skolen,grunnen til det er at de må hjelpe foreldrene med å rense,gjøre i stand og selge fisken.Barna som er på denne skolen er i alderen 3-16 år. Ingen av barna vet sin eksakte alder men læreren har satt en ca. alder.
Arbeidet her går på basis engelsk, matte og lek. Noen av barna er flinkere enn de andre i engelsk, så hvis det byr på komminikasjonproblemer har vi med oss en lærer som snakker hindi.
Det er på denne skolen vi kommer til å jobbe mest.
Vi har allerede på denne korte tiden fått god kontakt med barna og trives utrolig godt!

Det har også blitt litt tid til strandliv. Lange krittvite strender og palmer så langt øye kan se.Det ligger også mange koselige resturanter og barer langs strandlinjen.Koser oss glugg i hjel da vi ligger på hver vår solseng og nyter varmen og kobler av etter jobb.
Det er heller ikke mange turister på denne tiden så vi koser oss max!
Det kryr av selgere her som vil selge oss klær og smykker,menn som sykler rundt og selger is og peanutter,billig massage og mange vannsporter å velge mellom.

Har vært liten tid til internett så langt men skal prøve å komme meg inn å oppdatere oppholdet underveis=)
Mange varme klemmer fra India!

søndag 3. januar 2010

Nå nærmer det seg avreise og jeg holder på med siste justering på kofferten før mamma og brodern kjører meg inn til Gardemoen.