Vennskap for livet!!...=)

Tuja-hekken;)))

Klassebilde

BADEDAG!!..Siste dag på jobb,dette var gøy både for barn og voksne!

Overraskelsen over alle overraskelser...bildet sier sitt=)

Brooke var en super sjåfør,hun stod for kjøringen;)

Scooterbabes=)

Happy Holi!!!Full fargekrig.....

Frokost-tid

A Precious Human Life
Every day,
think as you wake up
Today I am fortunate

to have woken up.

I am alive,

I have a precious human life.

I am not going to waste it.

I am going to use

all my energies to develop myself,

to expand my heart out to others,

to achive englihtenment for

the benefit of all beings.

I am going to have

kind thoughts towards others.

I am not going to get angry,

or think badly about others.

I am going to benefit others

as much as I can.

His Holiness

the XIVth Dalai Lama

.

18.februar fylte jeg mine 26 år =)
Jeg ble overrasket på morgenkvisten av Kathrine,Marte og Brooke.Jeg våknet opp til bursdagssang og ferske runsdstykker,godt pålegg og te til frokost.
Til bord hadde de brukt en vaskebøtte og et putetrekk til duk og stearinlys som gjorde en koselig stemning.Det var en super start på dagen!

På kvelden var vi ute å spiste god middag med rødvin i glassene og til dessert,selvfølgelig kake ;)

Staffen på campen arrangerte en indisk aften for oss her en kveld.Vi kledde oss med indiske klær og var klare for en kulturell aften.

Kjøkkenpersonalet hadde laget typisk goanske og mumbaiske småretter;

Chapatti-->brød, Dal-->spicy saus,Spicy King prawns-->spicy kongereker,Samosa-->butterdeig fylt med grønnsaker som blir fritert++++hovedmaten består i vegitar.

Etter et godt og spicy inspirert måltid kom det en lokal dansegruppe og underholdte oss.

Det ligger veldig mye bak de ulike dansene,de fortalte i kortversjon hva dansen gikk ut på,på forhånd.Det handler mye om kjærlighet=)
Etter underholdningen viste de Bollywood film, "Three idiots",på storskjerm ute i hagen.

Etter å ha blitt rimelig godt lokalkjent og studert trafikken nøye her nede,har vi tatt motet til oss og leid scootere.Det er en billig måte å komme seg rundt på og vi slipper også mye venting,Indian time=)
Trafikken er hektisk og støyende!Det som først ryker på bilene her nede tror jeg må være gir-spaken.Gire gjør de ikke før de absolutt må og det er gass og bråbrems.Tute gjør de hele tiden,i hver sving,ved hver innkjørsel,for dyr,passering av sykler og scootere osv.

28.februar feiret vi Holi.Holi markerer slutten på vinteren.Dagen før hadde vi gått i annskaffelse av masse fargepulver og hadde lagt opp en slagplan for hvordan vi skulle angripe de frivillige og de ansatte på campen.Vi laget noen skikkelige vannbomber med farger,tok å dekorerte ansiktet med krigsmaling og var klare for kamp.Alle fikk gjennomgå å hadde farge fra topp til tå,så ut som en gjeng med levende fargerike kunstverk som løp rundt.
Selv etter en dusj og skrubbing kunne man se at det hadde vært vill fargekrig.

Fargeflekker på huden som hadde satt seg og litt verre for de med blondt hår.De hadde prøvd å dekke håret med skjerf men likevell hadde de fått nye striper i regnbuens farger.Dette var en fargerik og morsom dag!

Så overrasklesen over alle overraskelser.Kan vell ikke huske at jeg har fått en slik god og uventet overraskelse noen gang.Vi dro ut å spiste middag på en mandag og tok noen øl,noe som ikke er helt vanlig da vi prøver å holde oss til maten på campen i ukedagene. Men siden vi hadde vært så iherdige med skolearbeidet i det siste var det rett og rimelig å unne seg det =)

Så sa plutselig jentene at de hadde en bursdagsgave til, til meg.De ville at jeg skulle gjette hva det kunne være.Jeg hadde ingen anelse men begynte å uroe meg for at jeg skulle synge karaoke eller danse en lokal dans for alle gjestene på resturanten.

Plutselig hører jeg bak skulderen min "Hei,vennen".

Jeg snudde meg rundt og kikket rett inn i øynene på Christian Gulliksen.Det var en ubeskrivelig følelse som faste gjennom meg da og et tårevått øyeblikk.Måtte klype meg litt i armen for å være sikker på at dette ikke var en drøm.Var lissom så uvirkelig at han var her i India!

Å en STOR takk til mamma som hadde sendt med en pakke med masse godt norsk pålegg,godterier og sladrebladene her&nå og se&hør.Tror jeg aldri har blitt så glad for å se en Rema 1000 pose...hehe..Dette er en overraskelse jeg ikke kommer til å glemme!

Vi har nå avsluttet praksisen vår her nede.Siste dagen hadde vi badedag nede på stranden.Barna var helt i hundre og syntes dette var kjempegøy!Vi hadde kjøpt med såpe som de kunne skumme seg inn med,dette var veldig populært helt til noen av dem fikk det i øynene.

Så avsluttet vi med snop og sang.

Nå er det snart slutt på vårt eventyr i India å på tide å vende snuta hjemover.Oppholdet har vært veldig opplevelsesrikt,utfordrende og lærerikt.

Vi har lært mye om oss selv og andre og funnet ut at livet har mer å by på en materielle goder.

Men når det er sagt skal det bli deilig å slippe ris og poteter som daglig føde,stengte porter og innetider,for ikke å snakke om rotter så store som katter og besøk av alt ifra firfisler til kakerlakker. Har blitt inspirert til mye her nede men kommer ikke til å bytte ut Tuja-hekken med piggtråd når jeg kommer hjem=)

India er et land hvor man finner ut at livet er verdt å leve,men det er mange måter å leve livet på!!

(Hadde litt problemer med å få bildene og tekst sammen denne gangen så legger ut noen bilder på neste innlegg).

Tiden flyr,en stund siden sist oppdatering nå!Grunnen til dette er at vi har hatt noen dager her nede som vi ikke har hatt internetttilgang.Ting tar TID før det blir reparert.Så går plutselig strømmen.De andre lo litt av meg da jeg viste frem maglighten jeg fikk til jul ved avreise.Men skal si vi har fått bruk for opp til flere ganger,når det først blir mørkt her nede blir det virkelig mørkt!

Organisasjonen har ulike prosjekter,skole,barnehjem,eldrehjem,dataundervisning,de har også et Turtleprosjekt. Vi var så heldige å fikk være med på dette en dag.
De har både dagpatrulje og nattpatrulje.På dagtid rydder de søppel fra stranden og holder turistene unna siden denne stranden er fredet. Det er på natten det meste skjer.Da patrulerer man oh ser om noe skjer i de forskjellige "nestene".Skilpaddene kommer opp på stranden og legger egg,deretter dekker de med sand.De frivillige setter opp gjerder for at ikke dyr skal komme og spise eggene.Det variere veldig på tiden det tar før klekkingen skjer,men vi ble fortalt at vi hadde store sjangser for å se klekkingen skje.
Vi pakket sekken med litt proviant og tok med oss soveposen og puten under armen.Jeepen kjørte avgårde med tre spente jenter.Stranden ligger et stykke vekk fra campen.Tut og kjør med høy lokalmusikk og svingete veier kom vi endelig frem til en øde strand hvor vi knapt kunne se hvor vi satt foten.
Vi fant oss til rette nede på stranden og ble med på første patrulje.Vi ble vist og forklart hvordan man jobbet.Så krabbet vi godt ned i soveposen etter å ha sauset oss inn med myggspray og var klare for en overnatting under åpen himmel.
Det var deilig med stillheten,kun bølgeskvulpet som kom mot oss og en himmel full av stjerner.
Falt vel aldri inn i dyp søvn,lå litt på anken med tanke på ulike dyr som kunne komme på besøk.De skulle vekke oss om det skjedde noe klekking.Men desverre fikk vi ikke dette med oss,men det var en kjempe fin og spennende opplevelse=)






Det er nok av festligheter her nede!Her om dagen hadde vi avslutningsfest for mange av de frivillige her.Da dro vi inn til en testaurant inne i Colva hvor det var karaokekveld.Det var en sosial,hyggelig og underholdende kveld.Jeg endte selv opp med mikrofonen i hånden,..big wheels keep on turning Proud Mary....Da savnet jeg Carro ved min side =)))

Hver dag får vi gratis transport inn til Colva.Den har vi benyttet oss av støtt og stadig.Da blir det fort litt shopping,kafe/restaurantbesøk osv.De har tre Jeeper til disposisjon men som nevt tidligere er de rimelig dårlig med organisering og planlegging. Da vi ble hentet en dag kom de med en bil og vi var 15 tykker som skulle tilbake til campen. Trafikksikkerhet, bilbelte og antall personer i en bil virker det ikke så nøye med her nede.




To helger på rad har vi tatt turen til Baga.


Dette var leiligheten vi leide en av helgene.
Hit kommer flesteparten av charterturistene i Goa. Her har det mye av det indiske gått tapt for hoteller, butikker, og restauranter i internasjonal stil og med et tilbud som minner mer om turiststeder hvor som helst i verden. Nede på stranden er det et stort utvalg av treskjulrestauranter som må rives hver vår for å bygge opp igjen hver høst. Grunnen er at det er et strandvern i Goa, som forbyr bygging av permanente hus rett ved stranden. Men av og til kommer India på besøk i form av en ku som tusler omkring solsengene på stranden. På grunn av et populært tursiststed er selgerne på stranden mer intense. Å lukke øynene og prøve å sove, fant jeg fort ut at jeg kunne glemme. Selv når man overser dem, og later som man sover, kommer de å priker på deg for å få oppmerksomhet. Etter en del timer på stranden bli tålmodigheten satt på prøve opp til fler ganger. Alt for en hver smak kan man få kjøpt på stranden, frukt, smykker, vesker, massage +++. "Really good quality!", "My best friend", "Special price for you" er slagere.
Jeg gikk til anskaffelse av en flytemadrass, før vi dro tilbake gjorde jeg litt business med en av selgerne på stranden. Jeg byttet den inn mot to kjeder, og var fornøyd med handlen, noe de også var :)


Det er mange som går rundt å tigger på stranden. Det er som oftest barn og funksjonshemmede. De strekker hånden frem og prøver å tigge til seg noen få rupi av turistene. India er et fargerikt og flott land på en side, men på an annen er er det skittent og søplete og byr på mange vonde lukteopplevelser. Det er mye fattigdom og slum her i Goa, man lærer virkelig å sette pris på det en har hjemme. Helgen som var tok vi en jentetur og koste oss med shopping, strandliv, massage og litt uteliv :) 70 NOK for halvannen time massage, skal man ikke klage på :)
Baga er også kjent for Saturday night marked, og det var helt enormt! Det var et stort folkehav som møtte oss når vi gikk igjennom metalldetektoren ved innganen. Vi så nok rimelig forvirret der vi stod og lurte på hvor vi skulle starte shoppingrunden. Det var matservering og livemusikk. Vi fikk brukt en del penger og kofferten er snart full.
Vi har en fast taxisjåfør som bringer oss sikkert og trygt frem til våre utflukter. Han har bestandig mye på hjertet og skrvla går jevnt, noen ganger virker det som at han glemmer å gasse for fort går det ikke. Det er slik at taxisjåførene får "points", om de stopper i en "expensive" shop med turister. Etter et visst antall "points", får sjåføren ulike goder. På vei tilbake fra Baga, stoppet vi innom to slike shopper, for å hjelpe vår sjåfør. Istedet for å bruke en time som er normalt, brukte vi nærmere to timer tilbake til camp. Disse shoppene ligger høyere pris, og her får du kjøpt alt fra trefiguerer til silke og kashmir. Det er gratis å kikke.

På jobb legger vi opp løpet selv, med ulike aktiviteter, leker og undervisning. Selv med god planlegging fra vår side er dagene veldig varierende. Vi prøver oss frem i ulike ting, men det er ikke alltid barna er like konsentrerte. Språk og kommunikasjonsproblemer er noe vi støter på gjennom hele arbeidsdagen. De små barna vi jobber med kan lite engelsk, og læreren som fungerer som en tolk for oss, er lite til stedet. Da er det bare å finne frem den kreative siden i oss, og finne alternative metoder. Noen dager blir det ikke mye tid på undervisning. Tirsdager deler vi ut tomflasker, som vi har samlet på campen. Dette pga at barna tjener noen rupi på det. Det skal være en hjelp slik at barna ikke skal gå på stranden å tigge, men istedet komme på skolen. Andre dager kan det være få barn på skolen, dette fordi det har kommet mye fisk og barna må hjelpe å rense og forbrede salg av fisk. Ukens bilde!!
Tjener til livets opphold

Nå har vi vært i India snart i en måned.Kulturforskjellene blir man vel aldri vant til men vi har lært utrolig mye og hver dag byr på nye opplevelser og inntrykk!

26.januar feiret vi republic day,uavhengighetsdagen. Alle frivillige,de som jobber for organisasjonen og søsken og barna på stedet vi jobber feiret dagen sammen nede på stranden.
Vi pyntet skolen med ballonger,blomster og flagg.Vi hadde forberedt ulike leker og aktiviteter og barna hadde øvet seg på noen sanger de skulle fremføre.Det var en dag fylt med godt humør,sang,aktivitet og søtsaker.





Torsdag arrangerte vi lunsj til barna på campen.Vi ble fortalt at vi skulle få være med å forberede lunsjen på kjøkkenet.Men da vi møtte opp var planene forandret,så det ble ikke noe matlaging for oss.Det skjer stadig her nede.Vil vel ikke si at de er veldig gode på planlegging og organisering! Barna skulle bli hentet kl.10.00,vi satt og ventet og ventet og endelig etter 2 timer kom de endelig.Barna var så glade og kom løpende mot oss.Vi spiste lunsj og is og koset oss noen timer på campen før de ble kjørt tilbake til stranden.Det var så fint å se dem i en annen setting,det lyset av dem hvor glade de var.




Vi jobber fortsatt på samme sted og trenger ikke skifte prosjekt.De har revet noen av husene men det var de som var ulovlig bygd,og vi fortsetter som vanlig.
Arbeidsdagene går virkelig fort og vi trives virkelig.Neste uke skal vi begynne å legge opp vårt egent opplegg som er rettet mot oppgaven vår.Ser og høres ut som vi har mye fritid og er mer på ferie enn på jobb men bare det og være her,oppleve,snakke med lokalbefolkningen gir oss mye erfaringer,inntrykk og informasjon som er verdt å ta med seg =)

Lokalbussen her er en opplevelse i seg selv.Det er ingen faste buss stopp her,her må man bare strekke ut armen langs vegen.Vi var en gjeng som skulle avgårde og bussen var rimelig full allerede da den stoppet for oss.Vi trodde aldri vi kom til å få plass,men mannen som jobbet på bussen fikk pakket sammen passasjerene så vi stod som sild i tønne.Det var trangt,varmt,nært,mange lokale som tittet nyskjerrig som vi skulle komet fra en annen planet og HØY indisk musikk.På bussen var det skrevet på veggen at det er 11 ståplasser men på denne turen var det hvertfall 30 stående pluss alle de sittende,og bussen er av størrelse som den gamle "Labbetussbussen".Turen tok ca-20 min og da vi kom frem til bussholdeplassen i Margo kom vi til en helt ny atmosfære enn det vi har blitt vant med i Colva og Majorda.Det var ikke mange turister å se,vill trafikk,mange hjemmeløse og tiggere og mye søppel.
Vi ble fortalt i ettertid at man drar ikke dit uten at man vet hvor man skal,store forhold =)


Helgen var meget opplevelsesrik!
Lørdagen ble vi hentet av vår faste taxisjåfør,Josef,tidlig på morgnen.
Turen gikk først til the waterfalls.Etter en halvannen times kjøring møtte vi et torg fult av Jeeper og et myldrende folkeliv.Da var det bare å få leid seg en Jeep og avgårde bar det!
Sjåføren var en tynn liten inder som såvidt så over rattet og vår guide var en trivelig og ivrig kar som hadde mye på hjertet.
Humpetitten humpetitten teia....og innover i jungelen bar det

.
Bilturen var vell ikke å anbefale for de som blir fort bilssyke.Smale,svingete og steinete veier som slynget seg innover i en mektig natur!Vi stoppet underveis og ble vist forskjellige atteraksjoner,dyreliv,planteliv og fossefall.


For å komme opp til fossefallet måtte vi gå 10 min.På vegen opp ditt fikk vi mange nye venner.Det var fult av apekatter som nyskjerrig hoppet fra tre til tre og håpet på å få noe å spise av forbipasserende.Bananer og nøtter hadde vi med oss og det tok ikke lange tiden før de spiste av hånden vår.Såååå søte!!!
Varmt var det så vi så virkelig frem til et bad i fossefallet.Kaldt men oppfriskende!
Da vi var ute i vannet,merket vi at det var noe som tok oppmerksomheten til de rundt oss,folk pekte og tittet nyskjerrig.


Guiden vår ropte til oss at det var en slange i vannet,han prøvde å bero oss med at den ikke var giftig.Kunne vell tatt rekorden i 100 meter bryst i Porsgrunnshallen da jeg satte kursen rimelig kjapt inn mot land!
Timene gikk fort og vi hadde en suuuper fin tur!

Så satt vi snuten tilbake til vår sjåfør som skulle ta oss videre til krydder plantasjen.Vi ble godt tatt i mot.Vi fikk hver vår blomsterkrans rundt halsen og en rød prikk i pannen,bindi.
Fikk så en nydelig lunsj og etter maten fikk vi smake på chasunøtt feni.Litt i sterkeste laget for meg men sikkert godt ved en sterk forkjølelse.
Så tok guiden vår oss rundt og fortalte om de ulike krydderne og viste hvordan de vokste,det var veldig artig og interessant.

Før vi dro tilbake til campen stoppet vi et sted hvor vi kunne ri på elefanter.Elefanten stod klar og pyntet til å ta oss med på en tur.Det er STORE dyr!Var ikke mye høy i hatten da jeg skulle stige på,det var høyt ned.Etter en 15 minutters tid var det godt og trygt å komme ned på jorden igjen=)




Ukens bilde!!
Mange varme klemmer fra varmen ;)

Nok en uke er gått,dagene går veldig fort her nede!
Det kom en ny gruppe med frivillige denne uken.Nå er vi vell rundt 60 frivillige her.En kveld hadde vi "bli kjent fest".Vi dannet en stor sirkel med stoler og lekte "I packed my bag with.."Leken gikk ut på at en skulle reise seg å si navnet sitt,deretter skulle nestemann reise seg og si navnet til den vedsiden av seg og sitt egent og slik fortsatte det til vi hadde kommet rundt hele sirkelen.Gjett hvem som var sistemann i sirkelen,jo det var nettopp meg.Hadde vell litt problemer med å huske alle navnene men gikk overraskende bra!
Etterpå fyret de opp musikken i en av bilene til campen og da var det tid for "stolleken".Så fikk vi servert mat og hygget oss videre utover kvelden.


Campen vår er rene byggeplassen nå.De har utvidet campen med flere rom.Arbeidstiden er ikke som hjemme,her jobber de natt og dag til de er ferdige.Det er MYE tungvindt arbeid her,ikke at jeg er noe ekspert på dette området men det er ikke rart at ting tar tid!
I tillegg til arbeiderenes tunge fysiske arbeid og arbeidsforhold i denne varmen har de to "sjefer" som sitter å følger med og de gjør det de skal og ikke somler.En av dem er en gammel inder med kulemage som sitter pal på en stol og lener seg tilbake med hendene godt plassert på magen,et smil skal du lete lenge etter.
Arbeidsmåtene her nede er virkelig skrudd mange mange år bak i tid.På venstre side er rommet vårt,er ikke rart det blir dårlig søvn til tider =)


Mandag var vi på plass på jobb igjen.Når barna ser bilen vår kommer de løpende mot oss og vinker og roper "God morning" God morning".De klemmer,holder oss i handa og er veldig kontaktsøkende.Vi starter alltid dagen med å synge nasjonalsangen på hindi.Da stiller alle barna seg opp i rekker etter høyde og synger av full hals.Jeg prøver å fange opp noen nye ord hver dag men tror ikke jeg kommer i havn ved å lære meg hele sangen i løpet av oppholdet her nede.
Deretter fortsetter vi med rim og sanger på engelsk som omhandler alfabetet,farger,dyr osv.
De får også en oppgave av læreren hver dag hvor de skal reise seg opp og for eksempel si på engelsk hvilke farger de har på klærne,hva de heter,hvor mange søsken de har osv.
Så deler vi barna inn i grupper etter alder og kognitivt nivå.
Klasserommet er ikke større enn 15 kvadratmeter og med varierende antall barn men som oftest 15 eller mer sier det seg selv at det blir liten plass til konsentrasjon.
Vi har disse ukene vært på gruppen med de minste barna ,alderen 2-5år.
For å få litt plass til utfoldelse og lek tar vi dem med ut på stranden og finner en skygge under en palme og underviser og leker med dem.Hørtes ut som en grei arbeidplass det!?...




















Men slutten på denne uken ble litt annerledes og uventet,vi fikk en trist beskjed på jobb!Vi merket at det var noe galt da vi kom på morningen.Foreldrene til barna fløy rundt nede på stranden og snakket med hverandre,de så veldig alvorlig ut uten at vi skjønte hva de snakket om.Mange av barna så triste ut og noen sa til oss at de skulle flytte.
Læreren på skolen forklarte oss at familiene hadde fått beskjed av politiet om at de måtte pakke ut tingene sine og flytte for husene skulle bli revet.Husene er ulovlige og de ønsker å rydde stranden og gjøre den tilgjelgelig for turister,som det ikke er nok plass for dem?!



Det ble en litt ampurtert dag men vi tok med barna ned og badet med dem mens foreldrene pakket ut tingene sine.Vi gav dem lunsj,tok farvell og dro tilbake til campen.
På vei tilbake til campen var det mutters stille i bilen,alle skjønnte alvoret og var preget.Organisasjonen vi jobber for skulle finne mer ut om saken og eventuelt må vi skifte prosjekt om det blir alvor med rivningen.Det var en vansklig dag og vondt å se og høre dette!






Ukens bilde!!

Baywatch i solnedgang=)